Gjenvinning av mineraler

Et moderne samfunn bruker mye geologiske ressurser for å fungere. Jo mer komplisert og utviklet samfunnet er, jo flere ulike typer råstoffer er det behov for. I dag og i nær framtid vil mesteparten av disse råstoffene utvinnes fra berget. I fremtiden kan store mengder også komme fra gjenvinning. Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.

Vi bruker uttrykket ”ikke-fornybare ressurser” om mineralske råstoffer. Men det betyr ikke at råstoffene forsvinner. De lagres i bygninger, broer, nettbrett og biler, til konstruksjonene og produktene rives eller kastes. I økende grad blir råstoffene gjenvunnet.

Det er ikke bare konstruksjoner og produkter som kan gjenvinnes og utnyttes bedre etter at de kasseres. Det finnes mye sekundære ressurser i gammelt gruveavfall og steintipper etter utbygging. I noen tilfeller kan slike ressurser utnyttes kommersielt, slik at man kan redusere miljøproblemer og samtidig nyttiggjøre seg metaller og andre råstoffer som forårsaker dem. I eldre tider var det hverken teknologi eller behov for god utnyttelse av malmer, slik at mye ble liggende igjen i avfallet.

I løpet av livet vil hver av oss forbruke nesten 500 kilo kobber i gjennomsnitt. Det tilsvarer 50 tonn malm i berget. Norges befolkning vil altså forbruke 275 millioner tonn kobbermalm, det vil si minst 100 millioner tonn pr. generasjon. Det er ikke realistisk å tenke seg at vi de neste 50 år skal klare å utvinne den mengden kobber som vi faktisk forbruker i Norge.

Av gull forbruker vi kun 1 kg i løpet av et liv. Men siden gullmalmer er mye fattigere enn kobbermalmer, er mengden berg som må sprenges og knuses mye større. Nesten to milliarder tonn berg må knuses for å tilfredsstille hver norsk generasjons behov. Det tilsvarer et ti kilometer dypt hull på størrelse med ti fotballbaner! Omtrent like mye forbruker hver generasjon av pukk og grus, som går til veg, jernbane og betong.