Sans & Reaksjons LAB
Vitensenter Nordland
Utforsk Kroppens Superkrefter
Velg en av de fire teststasjonene under for å teste dine egne sanser, reaksjoner og kognitive ferdigheter. Hvor kjapp er du egentlig?
Mål nøyaktigheten og hurtigheten din på både visuelle og auditive hendelser i millisekunder.
Test hvor høye lydfrekvenser ørene dine klarer å oppfatte, og sammenlign med biologisk alder.
Sett fargesynet på prøve! Finn den avvikende fargenyansen i det optiske rutenettet.
Hvor mange romlige mønstre klarer hjernen din å huske etter hverandre? Harmoniske toner ledsager sekvensen.
Sett hjernens oppmerksomhet og impulskontroll på prøve når farger og ord skaper konflikt!
Finn det biologiske hullet i synsfeltet ditt og se hvordan hjernen automatisk fyller det ut.
Test din indre rytme og timing. Kan du holde tempoet uten å høre eller se beatet?
Finn det laveste kontrastavviket du klarer å se, og test grensen for din visuelle prosessering.
Test bredden av din perifere oppmerksomhet og sidesyn ved plutselige hendelser.
Test din evne til å skille ørlåte frekvensavvik mellom to etterfølgende lyder.
Hvor mange prikker klarer hjernen din å oppfatte på nøyaktig 180 millisekunder?
Test din evne til å forutsi nøyaktig når et objekt i bevegelse dukker opp igjen.
Mentalt roter isometriske 3D-figurer og avgjør lynraskt om de er like eller speilet.
Hvor fort kan du lokalisere unike objekter i kaotiske og komplekse omgivelser?
Test hvordan hjernen tolker visuell informasjon ved å samhandle med kjente optiske illusjoner.
Reaksjonstid
Nervehastighet og sensorisk prosessering
Vitenskapen bak
Når øyet oppfatter fargeendringen (eller øret hører lyden), sendes et elektrisk signal (aksjonspotensial) gjennom sensoriske nerver til hjernen.
Reaksjonsveien
1. Reseptorer i retina (øyet) aktiveres.
2. Signalet sendes via synsnerven til thalamus og videre til visuell cortex.
3. Motorisk cortex planlegger bevegelsen.
4. Signalet sendes ned ryggmargen til fingeren din.
Synapseforsinkelse
Visste du at nesten all forsinkelsen skjer i overgangen mellom nerveceller (synapsene), ikke i selve nervekablene? Gjennomsnittlig reaksjonstid for voksne på visuelle triggere er ca. 250 ms, og 170 ms på lyd.
Hørsel & Frekvens
Sneglehusbiologi og øvre hørselsgrense
Vitenskapen bak
I sneglehuset (cochlea) i det indre øret sitter det tusenvis av mikroskopiske sansehår (hårceller). Hver hårcelle er finjustert for å fange opp én spesifikk lydfrekvens.
Slitasje og alder
De hårcellene som registrerer de høyeste frekvensene (lyst bilde) ligger helt i inngangen til sneglehuset. Derfor utsettes de for størst mekanisk slitasje gjennom livet. Med årene dør disse cellene gradvis ut, og hørselen på høye toner svekkes.
Ta vare på hørselen
Hårceller kan ikke gjenoppstå når de først er ødelagt! Høy musikk eller støy over 85 desibel over lengre tid kan skade cellene permanent. Bruk alltid hørselvern når du utsettes for sterk støy.
Farge & Kontrast
Fotoreseptorer og fargesensitivitet
Vitenskapen bak
Bakerst i øyet (retina) har vi to typer fotoreseptorer: **staver** (rods) som registrerer lys og mørke, og **tapper** (cones) som registrerer farger.
Tre typer tapper
Mennesker har vanligvis tre typer tapper finjustert for **Rødt, Grønt og Blått** lys. Hjernen blander signalene fra disse for å se millioner av fargenyanser. Fargeblindhet (f.eks. rød-grønn) oppstår når en av disse celletypene mangler eller er defekt.
Tetrakromati
En sjelden genetisk mutasjon gjør at noen få mennesker (hovedsakelig kvinner) har **fire** typer tapper i stedet for tre. De kalles tetrakromater og kan se opptil 100 ganger flere farger enn oss andre – de finner avvikene i fargetesten ekstremt lett!
Korttidsminne
Kognitiv kapasitet og romlig lagring
Vitenskapen bak
Korttidsminnet (eller arbeidsminnet) er hjernens midlertidige kladdebok. Det lar oss lagre og bearbeide en begrenset mengde informasjon i noen få sekunder.
Det magiske tallet sju
I 1956 formulerte psykologen George Miller en teori kalt "Millers lov". Han fant ut at det menneskelige arbeidsminnet i gjennomsnitt har en kapasitet på **7 pluss/minus 2** informasjonsbiter (chunks) av gangen. Det er derfor sekvensen over 7 føles markant vanskeligere!
Prefrontal Cortex
Arbeidsminnet styres primært av **prefrontal cortex** (området rett bak pannen). Ved å samle visuell informasjon og harmoniske lydfrekvenser (auditive signaler) hjelper vi hjernen med å kode mønsteret dypere ved hjelp av såkalt dobbel-koding.