Hopp til prosjektinnholdet
ET UTVIKLINGSPROSJEKT · 2026–2029

Rom i Nord

Verdensrommet er nærmere enn du tror. Vi utforsker hvordan romteknologi, satellittdata og nordlys knytter Nord-Norge til verden – og åpner nye muligheter for barn og unge.

Illustrasjon av en satellitt over Nord-Norge med nordlys.
Romteknologi og jordobservasjon – med Nord-Norge i sentrum.
Vårt oppdrag

Nysgjerrighet med utsikt mot verdensrommet

Vitensenter Nordland og Nordnorsk Vitensenter utvikler nye utstillinger og undervisningsopplegg sammen med fagmiljøer i nord.

Romteknologi

Utforsk raketter, satellitter og infrastrukturen som knytter Nord-Norge til verdensrommet.

Jordobservasjon

Oppdag hvordan satellittbilder og målinger hjelper oss å forstå havet, landskapet og klimaet.

Atmosfære og nordlys

Undersøk samspillet mellom sola og jorda, og fysikken bak lyset på vinterhimmelen.

Kompetanse i nord

Møt spørsmål og oppgaver som kobler realfag i skolen til forskning og arbeidsliv i landsdelen.

Se det selv

Nordland sett fra verdensrommet

Utforsk Engabreen, en del av Svartisen. To ekte satellittbilder lar deg se det samme landskapet på to ulike datoer. Finn brekanten, vannet og fjellene rundt.

Engabreen · SvartisenMeløy, Nordland · Sentinel-2 · naturlige farger

Historiske satellittbilder
Engabreen og Engabrevatnet sett fra Sentinel-2A 8. september 2018. Fjorden ligger øverst, vannet til venstre og breen nederst og til høyre. En smal bretunge strekker seg mot vannet.
8. september 2018
Det samme utsnittet av Engabreen og Engabrevatnet sett fra Sentinel-2B 27. august 2025. Bre, fjell og vann ligger på samme sted i bildet, slik at brekant, snødekke og skygger kan sammenlignes.
27. august 2025

Begge bildene viser samme utsnitt. Opptakene er fra 8. september 2018 og 27. august 2025.

1. Breen og brekanten

Her smalner breen til en tunge som strekker seg nedover dalen. Følg isen mot vannet og finn stedet der den slutter. Hvor ligger brekanten i hvert av bildene?

2. Engabrevatnet

Engabrevatnet ligger nedenfor breen. Følg strandlinjen og finn igjen den samme bukta i begge bildene. Hva ser likt ut, og hva er forskjellig?

3. Fjellryggen

Denne fjellryggen hjelper deg å finne samme sted i begge bildene. Se etter bart fjell, lyse snøflekker og mørke skygger i området rundt. Hvor finner du snø i det ene bildet, men synlig fjell i det andre?

Finn brekanten. Hva er forskjellig?

Finn først et fjell eller en strandlinje du kjenner igjen i begge bildene. Følg deretter breen ned mot dalen. Hvor går grensen mellom is og bart terreng på de to datoene?

Se et tips til oppgaven
  1. Bruk fjellformene som holdepunkter, og bytt mellom de to bildene.
  2. Undersøk området ved markering 1. Se etter overgangen fra den lyse breen til mørkere terreng.
  3. Se også på snø og skygger. Hva gjør brekanten lett eller vanskelig å finne?

Contains modified Copernicus Sentinel data 2018, 2025. Opptak fra Sentinel-2A og Sentinel-2B. Samme geografiske utsnitt og fargebehandling i begge bilder. Kildedata tilgjengelig via Earth Search / AWS.

Om bildene, datoene og kildene

Dette er to historiske opptak fra samme del av året. Satellittbilder viser hvordan overflaten så ut da bildene ble tatt. Snø, lys og skygger kan variere mellom datoene. For å undersøke langsiktige endringer bruker forskere flere opptak og andre målinger.

8. september 2018Sentinel-2A · Sentinel-2 L2ASe opptaksdata for 2018 ↗Opptak: S2A_33WVQ_20180908_1_L2A
27. august 2025Sentinel-2B · Sentinel-2 L2ASe opptaksdata for 2025 ↗Opptak: S2B_33WVQ_20250827_0_L2A

Bildene er laget av satellittens røde, grønne og blå fargebånd. Begge viser det samme området på 12 × 9 kilometer, med 10 meter per bildepiksel i originalutsnittet. Den samme faste fargebehandlingen er brukt på begge opptakene. Bildene er beskåret og komprimert for nettsiden.

Les om hvordan NVE bruker satellitter til å undersøke breer ↗

Nærmere enn du tror

Du bruker verdensrommet hver dag

På tur, i værmeldingen og ute på sjøen: Satellitter hjelper oss med å finne fram og forstå det som skjer rundt oss. Utforsk tre situasjoner fra hverdagen i Nordland.

PrinsippskisseNavigasjonssatellittene sender. Mobilen lytter og beregner.
  1. Satellittene sender signaler med tid og posisjon.
  2. Mobilen mottar signaler fra flere satellitter.
  3. Mottakeren beregner posisjonen din.
Navigasjon

Hvordan vet mobilen hvor du er?

Mobilen kan bruke signaler fra satellitter i systemer som GPS og Galileo. Satellittene sender radiosignaler med informasjon om tid og hvor de befinner seg. Mottakeren i mobilen bruker signalenes reisetid til å beregne avstanden til flere satellitter. Slik kan den finne posisjonen din. Kartappen bruker posisjonen til å plassere deg på kartet når du er ute på tur.

Ved et stikryss i Rana

Tenk deg at du står ved et stikryss i Rana og vil finne ut hvilken sti du er på.

Må mobilen sende et signal opp til satellitten for å finne posisjonen din?Åpne spørsmålet og se forklaringen.

Nei. Ved vanlig satellittnavigasjon lytter mobilen til signalene som satellittene sender, og beregner posisjonen selv. Satellitten trenger derfor ikke å vite hvem du er eller hvor du er. Å laste ned kart eller dele posisjonen med andre er egne oppgaver som kan bruke internett.

PrinsippskisseMålinger fra verdensrommet og nær bakken brukes i værmodeller.
  1. Satellitten måler stråling fra jorda og atmosfæren.
  2. Målingene kombineres med andre værobservasjoner.
  3. Datamodeller beregner hvordan været kan utvikle seg.
Værobservasjoner

Hva ser værsatellittene?

Værsatellitter måler stråling fra jorda og atmosfæren. Målingene gir informasjon om blant annet skyer, temperatur og fuktighet, også over havet. Meteorologene kombinerer dem med målinger fra bakken, havet og lufta. Datamodeller beregner så hvordan været kan utvikle seg. Værmeldingen du leser før en tur, bygger derfor på mange målinger og beregninger.

På klassetur på Helgeland

Tenk deg at klassen skal på tur på Helgeland og sjekker vind og nedbør før dere pakker.

Kan ett satellittbilde av skyene fortelle sikkert om det regner i Mo i Rana i morgen?Åpne spørsmålet og se forklaringen.

Nei. Et skybilde viser en del av været da bildet ble tatt. For å varsle morgendagen må meteorologene også kjenne blant annet vind, temperatur og fuktighet, og beregne hvordan været utvikler seg. Nye målinger gjør det mulig å oppdatere varselet.

PrinsippskisseSkipet sender. Mottakere på land og i verdensrommet lytter.
  1. Skipets AIS-sender sender en radiomelding.
  2. Mottakere på land eller i satellitter fanger opp signalet.
  3. Opplysningene bidrar til oversikt over skipstrafikken.
Skipstrafikk og beredskap

Hvordan følger vi skip langt fra land?

Skip med en AIS-sender sender radiomeldinger med blant annet identitet, posisjon, fart og kurs. Mottakere på land og i satellitter kan fange opp meldingene. Satellittene gjør det mulig å følge skip også langt fra kysten. Opplysningene hjelper blant annet Kystverket med å få oversikt over trafikken og støtte beredskapen til sjøs. AIS bygger på signaler fra skipene.

På sjøen utenfor Helgeland

Tenk deg at du er på båttur utenfor Helgeland og lurer på hvordan et større skip kan følges når det seiler ut av syne.

Betyr en prikk på et AIS-kart at satellitten har fotografert båten akkurat nå?Åpne spørsmålet og se forklaringen.

Nei. Prikken bygger på en mottatt radiomelding fra fartøyet. Meldingen har et tidspunkt, og båten kan ha flyttet seg siden da. AIS viser heller ikke alle båter: fartøy uten aktiv sender, eller med signaler som ikke blir mottatt, kan mangle.

Data fra virkeligheten

Hva forteller målingene fra nord?

Utforsk havtemperatur fra satellitter, geomagnetisk aktivitet og CO₂ i arktisk luft.

Verdier med en kilde: Her vises data basert på faktiske observasjoner. Kildene har ulik tidsoppløsning: Kp er et løpende estimat, havtemperatur et offisielt satellittkart og CO₂ et publisert månedsmiddel. Se alltid måletid eller måleperiode sammen med verdien.

Datafeltet trenger JavaScript. Du kan også åpne originaldata gjennom kildelenkene nedenfor.

Romvær og nordlys

Ingen verdi hentet Estimert planetarisk Kp-indeks

—

Kildetid og indeks vises når en gyldig observasjon er tilgjengelig.

Område / stasjon
Global geomagnetisk aktivitet
Målemetode
Bakkebaserte magnetometre
Hentet fra kilden
—

Datastatus

  1. Det er ikke hentet en verdi ennå.
  2. Kildetid følger alltid de innhentede dataene.

Hva forteller dataene?

Kp beskriver geomagnetisk aktivitet på en skala fra 0 til 9. Den er global. For å vurdere synlig nordlys på et bestemt sted må vi også vite noe om blant annet mørke og skydekke.

Ingen observasjon er lastet inn.

Hvordan kommer dataene fram?

Magnetometre på bakken registrerer forstyrrelser i jordas magnetfelt. NOAA bruker observasjonene til et løpende estimat av Kp, en planetarisk indeks for et tretimersintervall. NOAA oppdaterer indeksen hvert minutt.

Spørsmål å utforske

  • Hva måler et magnetometer på bakken?
  • Hvorfor er ikke høy Kp en garanti for å se nordlys?
  • Hva skiller en global indeks fra et lokalt varsel?
Kilder, målemetoder og oppdatering

Datakildene bearbeider og kvalitetssikrer målingene sine før de publiseres. Et nylig hentet datasett kan derfor inneholde eldre observasjoner. Måleperioden beholdes også når tidligere innhentede data vises etter en oppdateringsfeil. Data hentes direkte fra NOAA og kan gjenbrukes mens denne siden er åpen. Trykk på «Oppdater data» for å hente på nytt.

  • NOAA STAR: ACSPO satellittkart. Kartet dekker Norskehavet og Grønlandshavet og viser et bearbeidet døgnprodukt. Dato, fargeskala i kelvin og kilde følger bildet. Områder uten temperaturfarge har ingen temperaturverdi vist. Kartet gir ikke en lokal avlesning inne i en fjord.
  • NOAA SWPC: planetarisk Kp-indeks. Estimert geomagnetisk aktivitet fra bakkebaserte magnetometre. Kp er global, oppdateres løpende og er ikke et lokalt nordlysvarsel.
  • NOAA GML: CO₂ ved Zeppelin/Ny-Ålesund. Observasjonsbaserte månedsmidler fra luftprøver. Siste publiserte måned kan ligge et stykke tilbake i tid. Verdien beskriver CO₂ i lufta ved målestasjonen.
Ambisjoner for 2026–2029

Mål for den årlige skoleformidlingen

Dette er prosjektets mål for aktivitetene som skal utvikles. Tallene er ikke rapporterte resultater.

Elevgrupper per år
80
Elever per år, omtrent
2 000
Lærere per år
200
Kommuner per år, minst
30

Samlet prosjektbudsjett: 12 376 000 kr eks. mva. – om lag 12,4 millioner kroner for hele prosjektperioden.

Nærmere verdensrommet

Her skjer romfarten i nord

Fra raketter og satellittkontakt til planetarium og læring. Utforsk et utvalg rommiljøer i nord og forbindelsen til TrollSat i Antarktis.

Romvirksomhet i nordFire steder i nord
Stedene er markert omtrentlig. Svalbard vises i et eget kartutsnitt med en annen målestokk.

Fra nord til sør

ANTARKTIS · 72° S

TrollSat er KSATs bakkestasjon i Antarktis. Sammen med stasjonene i nord gir den flere muligheter for satellittkontakt.

Eget kartutsnitt av Antarktis med en annen målestokk enn nordkartet. TrollSat er markert omtrentlig ved den norske forskningsstasjonen Troll.
Kartgrunnlag og stedsnavn

Kystlinjer og landegrenser: Natural Earth (public domain). Stedsnavn og stedspunkter i nord: Kartverket (CC BY 4.0).

Troll-områdets plassering: Antarktistraktatens inspeksjonsrapport fra 2013, side 28 (PDF), med geografisk omtale hos Norsk Polarinstitutt. Kartene er forenklet for denne oversikten.

Utforsking og læring

Vitensenter Nordland

På Vitensenter Nordland i Mo i Rana kan barn, unge og voksne utforske naturvitenskap og teknologi gjennom aktiviteter og interaktive utstillinger.

I Rom i Nord

Vitensenteret utvikler Rom i Nord sammen med Nordnorsk vitensenter. I prosjektet planlegges nye utstillinger, undervisningsopplegg og mobile tilbud om romteknologi og jordobservasjon. Målet er å gjøre forskningen og teknologien i nord lettere å oppdage, prøve og forstå.

Forskning og oppskyting

Andøya Space

På Andøya finnes både forskningsraketter og en romhavn. Andøya Space tilbyr oppskytingstjenester for forskningsraketter og driver romhavnen der rakettselskaper kan sende satellitter ut i bane. Beliggenheten passer godt for satellitter som går i baner over polarområdene. Her møtes arbeid med teknologi, forskning og sikkerhet: En oppskyting krever kontrollrom, måleutstyr og mange fagfolk i tillegg til selve raketten.

Planetarium og læring

Nordnorsk vitensenter

På Nordnorsk vitensenter i Tromsø kan du utforske vitenskap og oppleve nordlysfilm i Nordlysplanetariet. Vitensenteret tilbyr undervisningsopplegg for skoler og har et mobilt planetarium som kan tas med ut.

I Rom i Nord

Sammen med Vitensenter Nordland har det utviklet og testet undervisningsopplegg i forprosjektet Rom i Nord. I hovedprosjektet planlegges nye utstillinger og undervisning om romteknologi og jordobservasjon.

Kontakt med satellittene

KSAT

KSAT har hovedkontor i Tromsø og driver et nettverk av bakkestasjoner som kommuniserer med satellitter. Antennene mottar data og sender kommandoer når satellittene er innenfor rekkevidde. Selskapet bruker også satellittdata til å følge med på hav og miljø, blant annet oljesøl og skipstrafikk. Slik blir målinger fra verdensrommet til informasjon som mennesker på jorda kan bruke.

Bakkestasjon langt mot nord

SvalSat

På Svalbard driver KSAT satellittstasjonen SvalSat. Antennene mottar data og sender kommandoer når satellittene er innenfor rekkevidde. Plasseringen langt mot nord gir hyppig kontakt med satellitter i polare baner. Dataene sendes videre til brukere andre steder i verden. Blant oppgavene er å ta imot bilder fra Landsat-satellittene, som brukes til å undersøke jordoverflaten.

Undersøk: Hvorfor er Svalbard et godt sted for en satellittstasjon?

Satellitter i polare baner går over eller nær polområdene på rundene sine rundt jorda. Jorda dreier under dem, men de vender stadig tilbake mot nord. En stasjon på Svalbard kan derfor få hyppige muligheter til å ta imot data. Kontakten varer mens satellitten er innenfor rekkevidde.

Bakkestasjon langt mot sør

TrollSat

I Antarktis driver KSAT bakkestasjonen TrollSat. Her tar antenner imot satellittdata som brukes til blant annet værvarsling, klimaforskning og jordobservasjon. Sammen med SvalSat på Svalbard gir TrollSat flere muligheter til å hente data fra satellitter i polare baner. Slik knytter satellittnettverket sammen nord og sør og gjør observasjoner fra verdensrommet tilgjengelige for mennesker på jorda.

Undersøk: Hvorfor ha satellittstasjoner både langt nord og langt sør?

En satellitt i polar bane passerer både nordlige og sørlige deler av jorda. Bakkestasjoner i begge polarområdene kan derfor gi flere muligheter til å ta imot data og kortere ventetid mellom kontaktene. Når kontakten er mulig, avhenger av satellittens bane og om den er innenfor stasjonens rekkevidde.

Partnere i Rom i Nord

Et samarbeid om kunnskap og opplevelser

  • Vitensenter Nordland og Nordnorsk Vitensenter

    Prosjekteiere og formidlingspartnere. Vitensenter Nordland leder prosjektet, med samarbeid mellom Mo i Rana, Tromsø og Alta.

  • Andøya Space Education

    Romfartsutdanning og koblingen mellom undervisning og romvirksomhet.

  • KSAT

    Kompetanse på satellittkommunikasjon, nedlesing og bruk av satellittdata.

  • UiT Norges arktiske universitet

    Fagmiljøer innen romfysikk, atmosfære og arktisk teknologi.

Med støtte fra
  • Arktis 2030 / Troms fylkeskommune
  • Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge
Fra idé til opplevelse

Dette skal vi utvikle

For skoler og lærere

Praktiske, læreplanforankrede opplegg for ungdomstrinnet og videregående skole.

  • Skoleturné i tre fylker

    Oppsøkende formidling i Nordland, Troms og Finnmark, med oppgaver om satellittdata, bildeanalyse og droneteknologi.

  • Utforsk egne nærområder

    Elevene skal bruke åpne satellittdata til å undersøke natur, klima og samfunn i nord.

  • Lærerkurs og ressurser

    Kurs og delbare undervisningsressurser skal gjøre det lettere å ta romtemaene videre i klasserommet.

For publikum og besøkende

Nye møteplasser med romteknologi, forskning og naturvitenskap.

  • Interaktive romutstillinger

    Planlagte konsepter omfatter Jordobservatøren, Drone-piloten, Klima-forskeren og Fiber-optimisten. Innhold og utforming utvikles videre i prosjektet.

  • Mobil formidlingr

    Formidlingsinnhold skal være mulig å ta romopplevelser med ut til flere steder.

  • Flere perspektiver

    Tilbudene utvikles med vekt på universell utforming, samiske perspektiver og tilgjengelige formidlingsformer.

Vil du være med på ferden?

Ta kontakt om skoleformidling, faglige bidrag eller samarbeid om Rom i Nord.

VITENSENTER NORDLANDRom i Nord · 2026–2029